I anledning Ranger Maria sin 20 årsdag, skrev vi om en erotisk novelle til å omhandle dette nymfomane fyllesvinet og grisegutten hennes. Eivind og Maria på nye eventyr; Skitten affære i klosteret.
Han hadde vært munk i noen år nå. Han hadde tatt sitt valg, og hadde bestemt seg for å vie sitt liv til gud og skriften. Med det valget fulgte også å være avholende til kjødets lyst, noe han hadde klart i lang tid selv om han ikke helt forsto at mennesker skulle avstå fra noe som de var gitt av gud.
Eivind hadde mang en gang kjent sitringene, og en dag han var ute på markedet kjente han enda sterkere pirringer i kroppen av å se de lettkledde horene på gatehjørnene i Arendal. Der fant han Inga from Sweden, og tyske Helga. Turene utenfor klostermuren ble oftere og oftere, og bulen i munkekappa var ikke til å ta feil av; selv i badet med de andre mennene kom dette beistet fram. Han holdt ikke dette ut lenger. Var han besatt av noe?
Han kom til at han ikke hadde annet valg enn å gå til biskopen å bekjenne. Kanskje kunne en tilgivelse sette en stopper for disse driftene.
Det svirret en del rykter rundt denne biskopen. Det var tunger som ville ha det til at det ble bedrevet tvilsomme aktiviteter, men det var aldri noen som turte å snakke høyt om det.
En dag tok han mot til seg og gikk til bispegården som lå på utsiden av klosteret.
Døren ble åpnet av en annen munk ved navn Kjetil, og Eivind så raskt ned i bakken. Han hadde tatt seg selv i å fantasere om denne karen ved flere anledninger. Kjetil var på mange måter en munk på deltid, men ellers passet han på kuene sine. Åååh gud som han kunne tenkt seg en omgang i fjøset med den stuten der! «denne veien», sa Kjetil, og Eivind ble raskt revet ut av fantasien hans. Han ble vist inn i en stor hall hvor han ble bedt om å vente. Han var både spent og nervøs, og den lille dagdrømminga nettopp hadde fått blodårene i kuken til å pulsere no inni saavaaa.
En dør ble åpnet, og han ble kalt inn i biskopens værelse. «Nå, broder, hva kan jeg hjelpe deg med?», sa en lys og tynn stemme. Rommet var mørkt, og biskopen, som stod i den andre enden av rommet, var iført en sort kappe og hette, og det var umulig å tyde ansiktet. Eivind angret med det samme at han var der, men kikket i gulvet og sa: «Jeg har syndet, kjære biskop. Jeg har gitt etter for kjødets lyst».
Biskopen tok noen steg mot ham. «Hvordan har dette gått for seg da, broder Eivind?». «Jeg har følt begjær i kroppen av tanker om de andre munkene og ludder-Inga på hjørnet, jeg har sågar befølt meg selv. Flere ganger. Gjerne et par ganger om dagen. Måtte Gud tilgi meg!» sa han, og seg sammen på knæra.
«Reist deg!», sa biskopen med kraft i stemmen. «Gud kan tilgi, men jeg tror du er besatt av en demon, og den vil jeg først forsøke å drive ut av deg. Kom her»
Biskopen tok et fast grep rundt armen hans og førte han inn i en stor dør hvor det videre gikk en steintrapp nedover til en kjeller. De kom ned i et ganske stort rom.
Bestemt ble han geleidet bort.. «legg deg her», sa biskopen. Eivind la seg nølende ned på det lave bordet, som var nesten det eneste som fantes i rommet. Før han fik summet seg fikk han en lær-rem rundt om halsen som holdt hodet hans fast. Armene og bena ble også remmet fast. Han ble vettskremt av det som skjedde, og førsøkte å vri seg unna men kom ingen vei.
Biskopen stilte seg foran ham, og sa «Nå skal jeg rive demonen ut av deg. Ha tillit til herren, så vil du få tilgivelse og evig liv». Plutselig reiv munken av seg kappa, og lyset ble tent i rommet. «Hva, en jente!?», utbrøyt Eivind i forskrekkelse, da en naken kvinnekropp stod foran ham. «Kall meg Maria, din skittne munk», sa kvinnen med en myndig stemme. Hun trakk drakta hans opp til livet, tok frem en saks, og uten å nøle klippet hun av ham underbuksa. Han var fullstendig overlatt i Marias vold, og nå lå han der med kuken i været.
Han kjente en blanding av frykt og begjær. Maria strøk ham over lemmet, og det sitret i hele kroppen hans. Han var klar. Hun gapte over den store, svulmende kuken hans, og førte hele inn i den deilige, varme munnen hennes. Hun sugde ham forsiktig, og Eivind merka han var like ved å komme. Pusten hans ble tungere og han stønnet høyere og høyere.
«Dette kan ta tid», sa Maria, og forlot rommet opp trappen.
Eivind ble liggende å gispe. Begjæret fosset i kroppen hans, og den skrek etter å bli berørt mer.
Kvinnen kom tilbake. I hånden hadde hun en slags stake, formet som en penis. Eivind skrek i forskrekkelse. Maria trykket en knapp, og reimene beina var festet med for i været. Der lå han, med rompa i været og beina sprikende foran henne. Maria spyttet rundt mannefitta hans, og gled en finger inn i hullet, så to. Til slutt førte hun staken sakte inn i han, og han kjente hvordan den fylte ham opp...himmel--- samtidig som hun førte staken ut og inn av ham, masserte hun hans egen stake. Smerten var vond og god samtidig, og etter hvert likte han det mer og mer.
Han rykket i selene og stønnet... så stoppet Maria opp.... Slik holdt hun på og gjentok handlingen, og begjæret bare steg og steg i han. Hun stoppet hele tiden før det slapp helt løs.
Dette var ikke til å holde ut, hun drev ham fullstendig til vannvidd.
Han ser opp og ser hun plutselig står skrevs over ham. Uten et ord fører hun den våte fitta si nedover den bankende kuken hans. Herregud, så trang! Hun rir ham i bestemte tak, først rolig, så hardere. I hånden har hun plutselig en pisk, som Eivind ikke aner hvordan kom dit. Kanskje han svimte av noen sekunder?
«Nå skal demonen ut!» stønner hun høyt. Det bygget seg opp i ham, og han ba til herren om at det ikke skulle stoppe nå. Maria pisket ham hardere og hardere, og vuggebevegelsene over kuken hans ble raskere og raskere. Maria satte i et hyl, og hele kroppen hennes ristet og skalv, og saftene deres ble blandet i det Eivind spruta inn i henne. «Her broder, nå skal jeg forsegle deg med guds nektar», sa Maria, og satte seg skrevs over ansiktet hans. Han slikket opp sæden som rant ut av henne, og merket raskt at han var klar for en omgang til. Det så ut som Maria la merke til det samme: «Ser ut til at demonen vender tilbake, kanskje vi må gjenta utdrivelsen?», sa hun med et smil.
// Kyllingen
